Begreper: Santos Julia (Historia de las dos Españas) har overbevist meg om at "el desastre" (Ulykken) altså det at Spania "mistet" sine siste kolonier i 1898 (Cuba, Puerto, Rico, Filipinene, Guam etc.) ikke er hovedgrunnen til at 98- generasjonen (litterær) ble produktiv og søkte etter ny identitet. Det som førte til "de intellektuelles innmarsj" på den nasjonale scenen i Spania var noe a la prosessene i Frankrike og Tyskland - frustrasjon over politikkens kurs, skandaler, militær innblanding i politikk (les: imperie "overstretch"), endrede livsbetingelse som resultat av modernisering, industrialisering (selv om Spania på dette området lå LANGT etter "de store". I tilfellet Spania så har "folket" mistet interesse for de intellektuelle som heller vil ha sterke ledere og fortsatt styre på vegne av. Folket blir ansett som en bør: de er dumme, analfabete, blandete (rasemessig) og fattige. Etter at el sexenio democrático (6 års demokrati periode fra 1868-1874) gikk over i gjeninnføringen av det borbonske kongehuset og innføringen av Canovas del Castillos toparti system med caciquismo og valgfusk - ble skribenter (fremtidige intellektuelle) opptatte av å finne grunnen til Spanias stagnasjon, og bakevje.
Overgangen fra stormakt til "vanlig" land ble vanskelig og selvsinnsikten skortet, slik at istedet for å fokusere på interne utfordinger vendte staten Spania sin energi mot Marokko, samtidig med Frankrike (og senere Tyskland).
Det blir bare mer og mer tydelig hvor viktig det er å studere regioner og ikke la seg avspore i nasjonalistiske sidespor.
Og begrepet imperium og imperialisme "must be further explored"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar